Antirasistisk Senter mottok en melding fra Stand Up Bergen som startet på denne måten: «På tampen av sommeren ble det litt media rundt komikere som infiltrerte hat-sider på facebook. I den anledning ble det spontant arrangert en del støtteshow rundt i landet for å samle inn penger til arbeid mot rasisme.»
Antirasistisk Senter får nå inntekten fra showene som ble avholdt i Bergen. Vi takker og lover at pengene skal bli brukt på best mulig måte i kampen mot rasisme.

Hvilket ytringsklima hadde fått utvikle seg i Tyskland mellom 1925 og 1938, som tillot novemberpogromene? Hva kan vi lære av dette? Panelsamtale kl 16 og fakkeltog kl 17.45.

OXLO-prisen tildeles en organisasjon, virksomhet eller enkeltperson som har gjort en spesiell innsats i arbeidet med å skape en romslig, inkluderende og åpen hovedstad for alle, fri for fordommer og rasisme. OXLO-prisen er på kr 50 000 og deles ut i forbindelse med FNs toleransedag 16. november. Prisen deles ut på Rådhuset av Oslos ordfører.

Å være på flukt handler først og fremst om tap. Tap av familie, venner, nære relasjoner, å aldri kunne se bestemor eller bestevenn igjen. Dette gjelder også for mange av våre asylbarn.

Antirasistisk Senter har eksistert siden 1979, først som radio Immigranten, fra 1984 som Antirasistisk Senter.
— Mange kom og ønsket hjelp. Behovet for å dokumentere diskriminering var stort. De fleste på denne tiden mente at det ikke fantes rasisme i Norge, sånt eksisterte bare i Sør-Afrika. Vi så rasismen og ønsket å utfordre det norske sjølbildet, sier Mari Linløkken til Fri Fagbevegelse 15. september

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund fortsetter sin årlige støtte til Antirasistisk Senters arbeid mot høyreekstremisme i Norge. Antirasistisk Senter er svært glad for støtten.

Vet du om en skole som jobber aktivt mot rasisme og diskriminering, og som fortjener en pris for arbeidet? Fristen for å foreslå en skole til Benjaminprisen 2015 er 1. oktober.

Antirasistisk Senters kalender for skoleåret 2015-2016 er utsolgt, men det kommer en ny til neste skoleår. Husk å bestille i tide!

Vi har en stadig mindre yrkesaktiv befolkning som skal fø på en stadig større aldrende befolkning. Vi klarer ikke løse dette med organisk vekst alene. Derfor må vi benytte anledningen til å få så mange immigranter fra Syria som vi kan. Vi må ikke la sjansen gå fra oss. I denne artikkelen er Kohn talsmann for å se på immigranter som investeringer med en forventet avkastning – i et generasjonsoverskridende perspektiv.

– Når man behandler et tema som rasisme, må man være nøye med å ta ballen og ikke mannen. Jeg pleier å si det slik: I Norge har vi ganske mye rasisme, men svært få rasister. På samme måte har vi ganske mye antisemittisme, men få antisemitter. Forklaringen er at det ofte handler om enkeltforestillinger som er rasistiske eller antisemittiske, og ikke at folk har et sammenhengende rasistisk verdensbilde, sier Ervin Kohn til Utrop.

Benjaminprisen deles ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Prisen er på kr 100 000 og overrekkes av kunnskapsministeren.
Har du vært innom en skole som arbeider godt mot rasisme?

HL-senteret oppfordrer deg til å foreslå skoler.
På Holocoustsenterets hjemmesider kan dere lese mer om prisen og kriteriene for tildelingen.
Her finnes også et enkelt skjema for å melde inn forslag.
Fristen er 1. oktober.

«Steinmann var 19 år gammel da han sammen med broren Harry og 530 andre norske jøder ble stuet om bord i troppetransportskipet Donau i Oslo en grå novemberdag i 1942. Av de 302 mennene, 188 kvinnene og 42 barna om bord, var det bare fem menn som kom hjem i live. Steinmann var en av dem.»

- Det er viktig å ta debatten og avsløre og motsi konspirasjoner og feilaktige påstander om innvandring som florerer på nettet. Vi må alle ta ansvar og engasjere oss. Det er også viktig å hindre at høyreekstreme miljøer vokser frem lokalt og drive forebygging mot ekstreme holdninger, sier statssekretær Laila Bokhari til Aftenposten Oslo By. Bokhari deltok på konferansen Kampen mot høyreekstremisme i Norge og Norden som Antirasistisk Senter arrangerte sammen med Norsk Folkehjelp og Stiftelsen Internasjonalt Hus 28. og 29. april.

Mah-Rukh Ali skrev bok da hun var 14, var Nrks første nyhetsoppleser med utenlandsk bakgrunn i 2005, og var TV2s yngste nyhetsanker fra 2007. Før hun ble journalist deltok hun på Agenda X sine skriveverksteder.

Fire år etter terrorangrepet 22. juli forblir høyreekstremismen en alvorlig trussel både i Norge og våre naboland. Hva har vi gjort for å bekjempe høyreekstreme holdninger og miljøer, og hva må vi gjøre framover? Norsk Folkehjelp, Antirasistisk Senter og Stiftelsen Internasjonalt Hus gjør opp status med en todagers konferanse om høyreekstremisme i Norge og Norden.

«Har vi et hjerte for våre jødiske landsmenn?» lyder overskriften på et opprop på Aftenposten søndag 19.4. Annonsen er adressert lederne for de syv største partiene, og signert av over 100 profilerte personer fra finans-, kultur- og samfunnsliv. Flere kjente investorer, forfattere, skuespillere og kunstnere har signert oppropet.

8. april er Den internasjonale romdagen. I den anledning talte Erna Solberg ved et arrangement på Kulturhistorisk museum: – På vegne av den norske stat vil jeg nå beklage overfor norske rom: Jeg beklager den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført i tiårene både før og etter andre verdenskrig. Jeg beklager også de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under Holocaust.

– Jeg jobber ved Antirasistisk Senter fordi jeg har en ambisjon om å bidra til å gjøre Norge til et bedre samfunn. Jeg ønsker å være en vaktbikkje når folk får vondt i holdningene sine. Ervin Kohn til velferd.no 25. mars

Det litauiske senteret for menneskerettigheter har laget en video for å øke bevisstheten om netthets. Prosjektet er i samarbeid med Antirasistisk Senter.

Bare 12 prosent av nordmenn mener innvandring er dårlig for Norge. 54 prosent mener innvandring er et gode. 31 prosent har ikke noen formening.
Det viser en ny undersøkelse utført av Ipsos/MMI på oppdrag fra Aftenposten og Dagens Nyheter. Ipsos/MMI har stilt de samme spørsmålene i Norge og Sverige.

«Våre motstandere i debatten om rasisme og ytringsfrihet er særlig de jeg kaller «ytringsfrihetsteoretikerne». De forsvarer folks rett til å lese hatefulle ytringer med den begrunnelse at slik kan man ta til motmæle mot hatet. Å ta til motmæle er selvsagt en god ting, men så vidt jeg kan se, benytter ytringsfrihetsteoretikerne svært sjelden av denne retten, som de sier de setter så høyt.» Ervin Kohn til Utrop 12. mars.