– Dette var en terorraksjon og drap. Det minner meg litt om den debatten vi har om voldtekt, at man liksom må diskutere hvilke klær kvinnen har på seg. Nei, vi kan ikke det. Og i denne saken må vi holde disse spørsmålene adskilt, sa Shoaib Sultan under ytringsfrihetsdebatten lørdag.
– Jeg regna med at jeg kom til å bli kalt feig, og det er fordi jeg ikke er blant dem som er helt sikker på hvor riktig det er at man nå skal trykke flest mulig tegninger, som noen muslimer vil oppfatte som krenkende, på flest mulig steder, sa Knut Nærum til Dagbladet lørdag 10. januar.
– Beslutninger om å ikke trykke fordi man frykter hva som skal skje, er et kjempestort problem. Men det motsatte er også det. Det har vært en del som har hevdet at med mindre man faktisk trykker karikaturtegninger, støtter man ikke ytringsfriheten: Det synes jeg er en problematisk tilnærming, sa Shoaib Sultan under ytringsfrihetsdebatten på Litteraturhuset lørdag 10. januar.
Det er med sorg og forferdelse at vi har mottatt nyheten om angrepet på det franske satiriske magasinet Charlie Hebdo.
I et idyllisk område i utkanten av Athen ligger OL-landsbyen fra 2004. Grønne marker og olivenlunder strekker seg dovent utover Amygdaleza. Heldigvis har myndighetene klart å finne ny bruk av området etter at de olympiske lekene var avsluttet. Her har de nemlig plassert den nyeste og fineste interneringsleiren sin. Den de stolt viser fram, skriver Anne Marie Mollèn og Vivian B. Sørensen i Vårt Land. Artikkelen er publisert på nett 1. januar 2015, tidligere publisert i papirutgave.
Generalsekretæren i Huseiernes Landsforbun Peter Batta får lov å presentere klassiske antisiganistiske fordommer og stereotyper uten et eneste kritisk spørsmål. Artikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 30.12.2014.
Hatkrim-gruppen avsluttet denne uken etterforskningen av den anonyme bloggen «Internetts mørkeste krok», som ble anmeldt av Antirasistisk Senter 20. november i fjor. Bloggen ble anmeldt for brudd på paragraf 135 a, om hatefulle og diskriminerende ytringer.
Afrikanere drukner i Middelhavet på flukt fra krig og fattigdom. Samtidig påstås det at Norge nærmest blir et diktatur hvis man ikke kan omtale den typen folk som drukner som «negere», skriver Rune Berglund Steen i Dagbladet 17. desember.
Er du årets antirasistiske quizmaster, eller burde du prøve å bli litt mer PK? Ta vår uhøytidelige antirasistiske julequiz her!
En video med «Fem på gata» avslørte at mange forbinder det samiske med reinsdyr, joik og rare klær. Og Sametingspresidenten var det ingen som visste hva het. -I Norge er vi ikke nysgjerrige av oss, men det er heller å foretrekke enn frykt og angst. Ved å spørre mer, vil vi også få vite mer, sier Ervin Kohn til NRK Sápmi.
– Vi skal jo vanligvis ikke feire jul eller spise svinekjøtt. Så det har blitt til at marsipangrisen, som vi kan spise uansett, ble et samlingspunkt for oss begge. Vi deltar i det vanlige julemaset på vår måte, sier Ervin Kohn til Utrop.
Var det tilfeldig at det var Norge som ble angrepet 22. juli, og ikke Sverige eller Danmark? Vi bør vokte oss vel for å la samfunnet utvikle seg i en retning hvor «panikk» styrkes som et politisk ståsted, skriver Rune Berglund Steen i VG.
Jøder og samer kan få bo i Sverige, men de er ikke svensker, mener Sverigedemokraternas partisekretær Björn Söder. I et intervju med Dagens Nyheter deler Söder sine tanker om hvem han mener kan kalle seg svensker. Jøder og samer er eksempler på grupper som riktignok kan være svenske statsborgere, men som etter hans mening ikke er svensker med mindre de «assimileres».
– Han utgjorde ingen trussel mot noen, og dette kunne Norge ha håndtert annerledes. Hva om han heller hadde fått møte statsministeren, heller enn å sitte innesperret som en kriminell? Det hadde vært Nobels ånd langt mer verdig, sier Rune Berglund Steen til utrop.no mandag 15. desember 2014.
«Jeg har ofte problemer med å huske ordentlig etter en slik time. Mye mer enn etter andre psykologtimer, jeg husker vanligvis godt hva pasienter forteller. Jeg må konsentrere meg sterkt for å gjenkalle enkeltheter i beretningene. Et akutt hukommelsesproblem slår inn for å skjerme meg mot realiteten.» Sterk kronikk fra Karl Eldar Evang i Aftenposten 12. desember 2014.
«Hvorfor er det en norsk prioritet å få svensker til å senke garden mot Sverigedemokraterna?» spør Rune Berglund Steen i Dagsavisen Nye meninger. «5. desember var Sveriges statsminister Stefan Löfven gjest i Skavlans godstol. I en ekstrem situasjon hvor et høyreekstremt parti har kastet landet ut i regjeringskrise, prioriterte Skavlan å presse også statsministeren på finansministerens gardiner.»
Å ta fra oss dem vi elsker og som elsker oss – det er et overgrep som må gjøre vondt, ikke bare for dem som ble utsatt for det, men også for alle oss andre, for hele det samfunnet som er ansvarlig, skriver Antirasistisk Senter i Aftenposten 8. desember 2014
Enigheten om asylbarna er gledelig. Nå gjenstår det å finne ut hvorfor tempoet i uttransportene aldri ble senket. I Nydalen-forhandlingene i fjor høst ble Venstre, KrF, Høyre og Frp enige om at flere barn skulle få opphold. I praksis har det vært krevende å finne en ordlyd som myker opp regelverket uten å «åpne låvedøren», for å bruke statsminister Erna Solbergs uttrykk. Leder i Bergens Tidende 8. desember 2014.
Et av dem er Jobb X karrieresenter. De skreddersyr jobbsøkingsaktiviteter for unge med minoritetsbakgrunn. De veileder i hvordan de skal formidle de fordelene som arbeidsgiver drar nytte av ved å ansette språkmektige personer med en breiere kulturell forståelseshorisont. Denne tilnærminga er uvanlig i Norge, og kanskje særlig blant arbeidsgivere. Resultatet? 70 prosent av deltakerne får ordinære jobber.
Oppslaget i Glåmdalen 2.12 gir oss både et innblikk i hverdagsrasismen og innsikt i en tankegang som vi trodde var lagt bak oss. Det gir imidlertid et sjeldent sterkt, konkret eksempel på disse holdningene, så en kan kanskje si ikke så galt at det ikke er godt for noe.
Noen i vårt samfunn tror at troll sprekker i solen. Det er bare i eventyret det skjer. Nettrollene blir brune i solen. Og jo mer sol, desto brunere blir de. Og brun er ingen god politisk farge. Når vi først er inne på metaforer så kan vi avslutte med trykkokeren. Noen tror på trykkokereffekten. At et samfunn må ha en viss mengde hatefulle ytringer og at det er viktig å få ventilert dette hatet slik at det ikke koker over. NEI, NEI, NEI. Dette er en oppfatning som overhodet ikke er forskningsbasert. Det er fri fantasi. Tvert imot er det forskning som underbygger at hat avler hat. Hatefull tale avler mer hatefull tale.