«Vi har lovgivning mot hatefulle ytringer. Men vi må også bruke andre virkemidler enn politi og påtalemyndighet i kampen mot ytringer som fôrer hatet, stigmatiserer svake grupper og bygger fiendebilder,» skriver Ervin Kohn på Verdidebatt.no.
«Tysdag skal Shoaib Sultan halda foredrag og innleia til ordskifte over temaet «Angsten for den andre». – Dette er eit høgaktuelt tema, og eitt av aspekta ved dette temaet vert for tida heftig diskutert i lesarbrevspalta i Sunnhordland. Møtet vert på Stord kommunale rehabiliteringssenter, opplyser Dag Eirik Eikeland, leiar for Stord kyrkjeakademi.»
«Vi anser Adolf Hitler som ett av det forrige årtusenets aller største mennesker. En kriger som kjempet og stred for den ariske rase og Europas framtid», uttaler representant for «motstandsbevegelsen i Norge».
– Vårt fokus er særlig mot konspirasjonsteorier og stereotype tanker om grupper. Der du finner flest myter og konspirasjonsteorier, er nok i den lange antisemittiske historien. I den senere tid har det også utviklet seg konspirasjonsteorier om muslimer, sier Ervin Kohn til Utrop. Antirasistisk Senter bidrar i kampen mot mytene med sin samiske myteknuser (http://samiskmyteknuser.no/).
«Massemorderen på Utøya viste at tankegodset som er bunnplanken i nazismen og i alle hatideologier, overbevisningen om at et menneskes verdi ikke er universell, men kan defineres med utgangspunkt i et «oss» og et «dem», fremdeles fant og finner grobunn i Norge.» Kronikk i Aftenposten av Guri Hjeltnes.
Minnemarkering på Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar. H.K.H. Kronprins Haakon deltar. Markeringens hovedtaler er Erna Solberg. Deretter servering av suppe, og foredrag ved historiker Bjørn Westlie og sang ved koret Dissimilis.
«Da Nazitysklands observatører kom hjem til Berlin fortalte de Hitler at han kunne gjøre hva han ville med jødene, ingen var interessert i dem. Fire måneder etterpå opplevde Tyskland/Østerrike Novemberpogromene – pogromene som nazistene ga navnet Kristallnacht – Krystallnatten,» skriver Ervin Kohn i VG, om Evian-konferansen i 1938.
Statsministeren og inkluderingsministeren inviterte til lansering av en politisk erklæring fredag 27. november.Vi er fornøyd med regjeringens initiativ og ser frem til å bidra til å gjøre strategiplanen god.
En 35 år gammel mann er i Oslo Tingrett dømt til 45 dagers fengsel for å ha oppfordret til rasekrig, hetset jøder som parasitter og omtalte afrikanere som halvaper. Dommen er gjort betinget fordi politiet somlet med anmeldelsen fra Antirasistisk Senter i november 2013.
– Det er en bekymringsfull trend at folk tyr til denne type ytringer. Det er ikke akseptabelt å sitte bak et tastatur og fantasere om å myrde mennesker, sier Rune Berglund Steen til Nrk. – Ytringsfrihet som en menneskerettighet er ikke en rett til å fantasere om å myrde en hel gruppe av mennesker. Direkte morderiske og hatefulle uttalelser er klart utenfor definisjonen på ytringsfriheten.
«Med det store antall flyktninger som kommer til vårt land har vi reelle problemer å hanskes med. Vi behøver ikke forvirres av skremmebilder. Om det noen gang har vært viktig å ha varme hjerter og kalde hoder er det nå,» skriver Ervin Kohn i Vårt Land/Verdidebatt.no
– Hatkriminalitet kan få enorme konsekvenser. Hvis vi ser på høyreekstreme miljøer i Norge så er dette virtuelle nettmiljøet. Man sier at Anders Behring Breivik og andre høyreekstreme er enstøinger, men de har et stort sosialt nettverk og sosialt liv på nett, sier Ervin Kohn til ABC nyheter.
«Galtung har på alvorlig vis underminert sin troverdighet som fredsforsker ved å søke å gi legitimitet til antisemittiske teorier som har gitt verden alt annet enn fred. Institusjoner som velger å invitere ham, bidrar til å gi fortsatt tyngde til en mann som per i dag bruker sin posisjon til å spre antisemittiske myter.» Rune Berglund Steen og Shoaib Sultan i Aftenposten.no 30. oktober.
Hvilket ytringsklima hadde fått utvikle seg i Tyskland mellom 1925 og 1938, som tillot novemberpogromene? Hva kan vi lære av dette? Panelsamtale kl 16 og fakkeltog kl 17.45.
HL-senteret skal følge opp rapporten «Antisemittisme i Norge?» fra 2012 med en ny studie. Få av dem som deltok den gangen, hadde minoritetsbakgrunn, og det skal nå rettes opp. – Jeg håper vi får noen tall på bordet. Beskyldninger om antisemittisme blant muslimer har så langt vært basert på synsing, sier Ervin Kohn til NTB.
I går, 31. august, mottok Israels ambassade informasjon om at DNB Bank hadde utstedt et bankkort med karikatur av antisemittisk karakter. Banken vil umiddelbart beklage feilen. – Hvis dette er et kort som er i bruk av noen, må det inndras. Dette er en grovkornet antisemittisk karikatur som har ingen plass i verden etter Holocaust, sier Rune Berglund Steen til utrop.no 2. september.
«Antisemittismen er en sykdom som ikke-jøder lider av – og som jøder dør av. Vi skal ikke lage en handlingsplan mot antisemittisme fordi det er synd på jødene. Enkelte stusser litt når jeg sier at antisemittismen ikke har noe med jøder å gjøre. Størrelsen på den lille jødiske minoriteten i Norge illustrerer mitt poeng. Vi har bare et sted mellom 1300 og 1500 jøder i landet. Til og med synkronsvømmerne er flere.», skriver Ervin Kohn i Dagsavisen Nye meninger 3. august. Artikkelen er en forkortet versjon av et innlegg holdt i et innspillsmøte for regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme den 29. juni.
– Det er viktig å bekjempe hatkriminalitet. En måte er å anmelde, et annet virkemiddel er at folk tar til motmæle, sier Ervin Kohn til P4.
Antirasistisk Senter, LLH og Minotenk slår alarm om manglende nasjonal politiledelse i kampen mot hatkriminalitet. – I en situasjon der mengden hatefulle ytringer er eskalerende, vil jeg mene det er en ny, grov svikt i oppfølgingen av 22. juli, sier leder i Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen.
– Når man behandler et tema som rasisme, må man være nøye med å ta ballen og ikke mannen. Jeg pleier å si det slik: I Norge har vi ganske mye rasisme, men svært få rasister. På samme måte har vi ganske mye antisemittisme, men få antisemitter. Forklaringen er at det ofte handler om enkeltforestillinger som er rasistiske eller antisemittiske, og ikke at folk har et sammenhengende rasistisk verdensbilde, sier Ervin Kohn til Utrop.
«Hvordan argumenterer man mot noen som mener at jøder er «Satans barn»? Mange som ønsker å oppheve forbudet, sier at man heller bør ha fokus på å svare på hatytringer. Problemet med dette argumentet er at det i praksis er ganske få som tar seg tid til å svare på hatet.» Rune Berglund Steen i Utrop 19. mai.