Leder i Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen er «dypt bekymret» for den nye ordningen om ny vurdering av beskyttelsesbehovet. – I verste fall kan det være snakk om en dramatisk svekkelse av en grunnpilar i det norske asylinstituttet. Det kan være en grunnleggende endring av hvordan vi håndterer mennesker på flukt: Nemlig at når du får beskyttelse, har du endelig trygg grunn under føttene igjen. Jeg håper sterkt at jeg tar feil, men jeg frykter at FrP har klart å lure Venstre og KrF til å åpne Pandoras eske, sier Steen i Aftenposten.
– Mot å vurdere sakene til et ubetydelig antall asylsøkere på nytt, har vi fått gjennomslag for betydelige innstramminger, sier Frp’s innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari. -Avtalen regjeringen har fått med Venstre og KrF er utvilsomt en seier for FrP og vil gi en enda strengere asylpolitikk, skriver partileder Siv Jensen på sin Facebook-side i dag. Dagbladet 9. april.
– I alle de tilfellene jeg kjenner til har selvmordet hatt en direkte link til behandlingen asylsøknaden deres har fått, sier Rune Berglund Steen til Klassekampen tirsdag 7. april. Han viser blant annet til tamilske Garoline Nesaraja, som satte fyr på seg selv og sin sønn i Førde i 2012, og en irakisk mann som etterlot seg et selvmordsbrev hvor han angrep norsk asylpolitikk.
Det er enighet mellom regjeringspartiene og V og Krf i den såkalte asylbarnsaken. Det innebærer blant annet at grensa for å få prøvd saken på ny er en botid i Norge på 4 år istedenfor 4,5 år, og at det blir satt av penger til å spore opp utviste familier sånn at de kan få prøvd saken på nytt. Men det betyr også at flyktninger som har fått midlertidig, men ikke permanent opphold i Norge, skal kunne miste sin flyktningstatus dersom det ikke lenger anses som utrygt å sende dem ut av landet, og at flyktninger som kommer til Norge nå skal måtte melde fra innen seks måneder hvem de ønsker å søke familiegjenforening med. Den fristen er nå på ett år.
Velkommen til et seminar som retter et kritisk blikk mot utlendingsinternatet på Trandum onsdag 8. april klokken 13.00-15.45, i Amalie Skram-salen på Litteraturhuset i Oslo.
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet fremmer mistillit mot justisminister Anders Anundsen i Stortinget. Krf og Venstre nøyer seg trolig med kraftig kritikk. Og dermed blir Anundsen sittende. Dagsavisen 17. mars.
«Det er krevende nok å leve i ordinære asylmottak. At asylsøkere som skal returneres til hjemlandet, nå skal via et fortettet oppsamlingssted som dette, vil påføre mange av dem enda en belastning. En belastning vil det etter all sannsynlighet også bli for asylsystemet å administrere et slikt forværelse til helvete», skriver Rune Berglund Steen. Kronikken er publisert i Klassekampen 17. mars under tittelen «Asylpolitikkens kokepunkt».
-Det har vært et økt press på å få folk sendt ut av Norge. Det gjør at det blir en trykkoker. Det er snakk om mennesker som frykter å bli sendt tilbake til land med krig eller til diktaturer. Det ville vært rart om ikke slikt som dette skjedde, sier Rune Berglund Steen til Aftenposten 15. mars.
«Folk flest liker ikke dum argumentasjon, spekulativ argumentasjon, argumentasjon basert på frykt fremfor empiri. At man plasserer seg i rollen der man inntar ytterpunktet på tross av kunnskap, er ikke «medias skyld». At media tilbyr talerstol i det store og hele, er et tegn på at også ytterpunktenes meninger får plass innenfor ytringsfriheten. Slutt å syte, begynn å argumentere. Du får gratis spalteplass, anvend den til noe nyttig. Med vennlig hilsen Folk flest.» Debattinnlegg av Evy Ellingsvåg i Aftenposten 2. mars som svar til Christian Tybring-Gjedde.
– Det vil være som å kjøre en kniv i ryggen på oss. Vi har en justisminister som har stått skolerett for kontrollkomiteen. Hvis de nå skal tvinge ham til å ta asylbarna tilbake, så er det ensbetydende med å korsfeste hans politiske ståsted, sier stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen. – I Oslo skal vi ha årsmøte til helgen. Jeg vil tro dette kommer opp. Vi må huske at det er vi som sitter i regjering, ikke knøttpartier som Venstre og KrF. Det er vi som bestemmer, sier Tybring-Gjedde til Bergens Tidende 12. februar om at Venstre og KrF krever at utsendte barn hentes hjem.
Ofte er det slik at terrorfaren brukes som et vikarierende motiv for politikere som ønsker en streng tilnærming. I sum er dette en nokså populistisk retorikk, og enda et retorisk tiltak for å ramme en allerede sårbar gruppe. Å mistenkeliggjøre papirløse er forferdelig lett – og nettopp derfor en fristelse som det er viktig å motstå, sier Rune Berglund Steen til Utrop.
«Når dette leses, har vi som nasjon sett seks episoder av 2. verdenskrigs kanskje mest kjente sabotøraksjon, den mot Vemork. Og vi har vært stolte. (…) Alt henger sammen med alt. Fra norske frigjøringshelter til dagens Norge. Underveis et sted har vi klart å tape noen verdier, og laget oss noen nye. Jeg er overbevist om at det ikke var disse nye verdiene de sloss for den gang det var helter til i Norge!» Thor Wilthil i Fædrelandsvennen 9. februar,
«Det bør ikke være norsk politikk å returnere mennesker til et område som Gaza, hvor hver og én av dem vi sender ut trolig vil oppleve ny krig i nær framtid,» skriver Palestinerleir, Norsk Folkehjelp, NOAS og Antirasistisk Senter i Dagbladet.
«Den juridiske direktøren i det afghanske flyktningdepartementet sa til BT før helgen at de ikke lenger ønsker at barn, kvinner, eldre og syke skal kunne tvangsreturneres. Han sa at hans departement ønsker seg endringer i returavtalen med Norge, som kan reforhandles til sommeren. Den afghanske ambassadøren til Norge sa til Klassekampen fredag at «vi er imot tvangsreturer generelt, og tvangsreturer av familier, kvinner og barn spesielt. Det er vårt primærstandpunkt, og det har vi gjort klart for norske myndigheter flere ganger».», Bergens Tidende 2. februar.
«Det Kallmyr har gjort, er på linje med å reise til Sovjetunionen for å spørre Stalins utenriksminister om sannheten bak Moskvaprosessene, eller til Bagdad for å spørre Saddam Husseins utenriksminister om de nakne faktaene om torturcellene. Og så konkludere med at her er det grunn til optimisme.» Rune Berglund Steen i Dagsavisen torsdag 29. januar.
Regjeringen må legge til rette for at papirløse får grunnleggende helsehjelp, mener Antirasistisk Senter, Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Amnesty International, Leger uten grenser, NOAS, LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse, Norsk Folkehjelp, Den norske legeforening, Den norske jordmorforening og Norsk Sykepleierforbund.
Mange innstramninger store og små snevrer inn humaniteten i norsk flyktningpolitikk. Blant de tiltakene som kommer i skyggen av de mange store innstramningene de siste årene, er at det nå har blitt litt vanskeligere for ektefelle og barn til anerkjente flyktninger å komme seg til Norge.
«Max Hermansen påstår: «Blant muslimer i Norge er det ganske mange som er villige til å bruke vold. Straks du sier et skeivt ord om profeten Muhammed, eller kritiserer den totalitære ideologien islam, risikerer du å bli angrepet.» Ikke lyv Max. Det er sånne som deg – islam-motstandere – som i Norge har vist seg «villige til å bruke vold». Er det noe vi har lært av historien så er det dét!», skriver Ulrik Imtiaz Rolfsen i Utrop 20. januar.
I 2014 kom det nærmere 800 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Noen av barna som kommer som enslige mindreårige asylsøkere har bakgrunn fra de nordafrikanske landene, de har vært på drift i Europa i flere år og er en svært sårbar gruppe barn. I Norge finnes det lite informasjon om hvem de er og hvilke særskilte utfordringer de har, mens i Danmark har Røde Kors startet opp et eget mottak for nordafrikanske ungdom på drift. Redd Barna vil med denne frokosten sette fokus på disse barnas særskilte behov, og øke kunnskapen om hva som kan gjøres for å kunne ivareta dem på en best mulig måte.
«Muslimer er altså ikke så kriminelle som du trodde, men det er derimot én gruppe som peker seg ut som en klar versting: Menn er tre ganger så kriminelle som kvinner. Skal vi protestere mot dem også?» Kronikk i Dagbladet 19. januar av Astrid Hauge Rambøl, masterstudent i sosiologi og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Røyst.
– Studier har vist at mennesker er disponert til å handle umoralsk. Vi kan alle få vondt i holdningene våre fra tid til annen. Vi har alle en rasist inni oss. Vi må lære ham å kjenne slik at vi kan sette ham på plass hver gang han dukker opp, sa Ervin Kohn i sin appell i demonstrasjonen mot Pegida mandag 12. januar.