– Når man behandler et tema som rasisme, må man være nøye med å ta ballen og ikke mannen. Jeg pleier å si det slik: I Norge har vi ganske mye rasisme, men svært få rasister. På samme måte har vi ganske mye antisemittisme, men få antisemitter. Forklaringen er at det ofte handler om enkeltforestillinger som er rasistiske eller antisemittiske, og ikke at folk har et sammenhengende rasistisk verdensbilde, sier Ervin Kohn til Utrop.
Ervin Kohn fra Antirasistisk Senter imøtegår Hege Storhaug fra Human Rights Service i Radio Norge 10. juni. Bakgrunnen er påstandene rundt Stortingets avtale om å ta imot 8000 flyktninger fra Syria.
«Etter å ha fulgt debatten om bosetting i mer enn femten år, står det klart for meg at dagens modell med frivillighet for kommunene fungerer dårlig. Mange kommuner gjør en fantastisk jobb. Likevel kommer problemet med manglende bosettingsplasser igjen år etter år, og det er kontinuerlig flyktningene som sitter på vent som det går ut over.» Rune Berglund Steen skriver tilsvar til Bjørgulv Braanens leder i Klassekampen 29. mai.
– Det er drøy retorikk, dette. Rotmo beveger seg innenfor typisk høyreradikal og høyreekstrem språkbruk, hvor andre mennesker reduseres til skadedyr, sykdommer, forurensning, noe fordervet, fordervelig og skadelig. Dette er ikke et forsøk på offentlig debatt. Det er et forsøk på å lage fiendebilder, sier Rune Berglund Steen til Dagbladet om Hans Rotmos uttaleleser til Trønderavisa.
– Dette er både usmakelig og skremmende. Derfor er det viktig å anmelde sånt umiddelbart, slik at politiet kan følge opp. Dette er ikke en ytring, men en drapstrussel, sier Shoiab Sultan til TV 2 onsdag 20. mai.
– Jeg skjønner utgangspunktet til jenta som spør, det er ikke henne jeg er kritisk til. Men dette innlegget er blitt delt flere tusen ganger i sosiale medier. Kommentarene rundt dette har båret preg av å være en ren hetskampanje mot Tajik. Det syns jeg er ekstremt uheldig og egentlig ganske usmakelig, sier Shoaib Sultan til VG 19. mai i forbindelse med hetsen mot Hadia Tajik.
Vi burde rett og slett føre en politikk som viser at vi liker mennesker, ikke at vi frykter dem eller av ymse grunner kvier oss for å leve her sammen med dem. Les Rune Berglund Steens appell i MiRA-senterets demonstrasjon mot hevet krav til permanent oppholdstillatelse.
«The Norwegian government is doing as little as they can get away with here. And we’re trying to make sure they don’t get away with it,» sa Rune Bergelund Steen til Al Jazeera ved markeringen på Eidsvolls plass 29. april. Markeringen var i form av en flash mob, hvor deltakerne la seg ned for å symbolisere druknede asylsøkere foran Stortinget.
- Det er viktig å ta debatten og avsløre og motsi konspirasjoner og feilaktige påstander om innvandring som florerer på nettet. Vi må alle ta ansvar og engasjere oss. Det er også viktig å hindre at høyreekstreme miljøer vokser frem lokalt og drive forebygging mot ekstreme holdninger, sier statssekretær Laila Bokhari til Aftenposten Oslo By. Bokhari deltok på konferansen Kampen mot høyreekstremisme i Norge og Norden som Antirasistisk Senter arrangerte sammen med Norsk Folkehjelp og Stiftelsen Internasjonalt Hus 28. og 29. april.
– Hvis vi ønsker oss et pluralistisk samfunn, så trenger vi islam i Europa og i Norge. Et pluralistisk samfunn er mer kreativt, bedre for verdiskapning og for å gjennomføre drøftinger av ulike verdisystemer sa Ervin Kohn under en debatt på Litteraturhuset tidligere i vår. Fra Utrop 6. april.
Mah-Rukh Ali skrev bok da hun var 14, var Nrks første nyhetsoppleser med utenlandsk bakgrunn i 2005, og var TV2s yngste nyhetsanker fra 2007. Før hun ble journalist deltok hun på Agenda X sine skriveverksteder.
Vi har råd til å gi så mye at verdenssamfunnet vil himle med øynene og klype seg i armen. Og Ola Nordmann vil ikke merke det i det hele tatt. Men gjør det NÅ. Vis handlekraft. Gjør som Fridtjof Nansen og gjør oss stolte.
Fire år etter terrorangrepet 22. juli forblir høyreekstremismen en alvorlig trussel både i Norge og våre naboland. Hva har vi gjort for å bekjempe høyreekstreme holdninger og miljøer, og hva må vi gjøre framover? Norsk Folkehjelp, Antirasistisk Senter og Stiftelsen Internasjonalt Hus gjør opp status med en todagers konferanse om høyreekstremisme i Norge og Norden.
Ordfører i Tromsø, Jens Johan Hjort, mener han har en god oppskrift på hvordan man kan bekjempe organisasjonen. – Vi kan jo starte Folkebevegelsen mot folkebevegelsen mot innvandring, avslutter ordføreren til avisa Nordlys 28. april.
– Ved gjennomgang av mobilene til noen av de tiltalte har vi funnet materiale i form av bilder og videoer som tyder på at de har nynazistiske holdninger, sier leder Monica Lillebakken for hatkrim-gruppen ved Manglerud politistasjon til VG 22. april.
«Hele 307 barn satt internert på Trandum i løpet av 2014. Og selv om over 48 prosent av de innsatte ikke satt internert lenger enn én dag, var det hele 11,7 prosent, altså 467 mennesker, som satt tre uker ”eller lenger” – hva nå enn det måtte bety. (…) Likevel presterer PU og ledelsen ved internatet å være overrasket da 2015 åpnet med selvmordsforsøk, sultestreik og omfattende opptøyer blant de innsatte. Og planen er altså ytterligere utvidelse av kapasiteten på internatet. For 2015 er måltallet for tvangsreturer økt til rekordhøye 7800 personer.» Maria Wasvik skriver om Trandum i Radikal Portal 22. april.
Institutt for samfunnsforskning har på vegne av Bufdir laget en rapport om diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. Denne rapporten ble lansert torsdag 16. april, og konkluderer blant annet med at mange har opplevd diskriminering, spesielt innenfor enkelte områder. – Våre egne undersøkelser, blant annet fra boligmarkedet og utelivet, bekrefter trenden, sier Berglund Steen til Utrop. – At det norske samfunnet sånn alt i alt fungerer greit er ikke godt nok. For mange fungerer det ikke så greit. Vi har simpelthen ganske langt igjen før vi har nådd etnisk likestilling.
Dagens oversiktsrapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) understreker hva vi lenge har hatt tall på, nemlig at etnisk diskriminering forekommer på det norske arbeidsmarkedet og andre arenaer i et problematisk omfang. Det kan ikke lenger være noen tvil om at etnisk diskriminering får konsekvenser for mange menneskers muligheter og livskvalitet.
De siste fem årene har det vært 74 dødsfall ved norske asylmottak. En europeisk kartlegging viser at selvmord er hyppigste dødsårsak blant asylsøkere. – Tallene er veldig høye, sier Rune Berglund Steen til Utrop-
«Trandum er, i praksis, et fengsel. Det er omringet av høye gjerder med piggtråd, vaktene har uniformer og våpen, for eksempel batonger. De innsatte har få timer ute i frisk luft, de er låst inne det meste av døgnet. Overvåkningen er total, elektronisk og fysisk. Alle som mottar besøk, blir grundig kroppsvisitert etterpå – hver gang. De må kle seg nakne, underlivet undersøkes, munnen åpnes og sjekkes.» 9. april ble det avholdt et Trandumseminar på Litteraturhuset i regi av Antirasistisk Senter. I etterkant av dette skrev Morgenbladet en leder om Trandum.