15 mai 2017 | 

15 mai 2017 | 

Ja, la oss ta DNA

La oss være ærlige: Debattene om norskhet handler egentlig ikke om kultur, etnisitet og verdier.

De handler om hudfarge, utseende og DNA. Og da har jeg noen nyheter som vil overraske deg.

Verdens fremste slektsgranskere ble i 2012 sjokkert over sine funn. De hadde da brukt flere år på å undersøke Barack Obamas slektstavle, med DNA-analyser og detaljerte studier av historiske arkiver. Forskerne fant da ut at USAs president stammer fra landets første dokumenterte slave på livstid, John Punch. Han kom fra Kamerun-regionen og ble dømt til slaveri i Virgina i 1640.

Men det aller mest overraskende funnet var slektslinjen som forbandt Obama med USAs første slave. For dette har ikke noe å gjøre med hans svarte far fra Kenya, som ligger på den andre siden av Afrika i forhold til Kamerun. Snarere er det Obamas hvite mor Ann Dunham, og hennes hvite og lyshårede mor igjen, som er nedstammet fra den svarte og afrikanske Punch.

Hvordan kan noe slikt gå til? Jo, gradvis har Punchs etterkommere fått barn med hvite amerikanere, og innen relativt kort tid ser da familien hvit ut. Og slik er det med mange såkalte «hvite» familier i USA. Det er beregnet at opptil 20 prosent av de som regner seg som hvite i USA, egentlig stammer fra svarte afrikansk-amerikanere – noe som forklarer økningen av hvite i landet. Mens nye DNA-analyser av svarte i USA viser at også omtrent en femtedel av disse har «hvit bakgrunn».

Persia i Osebergskipet

De siste års DNA-undersøkelser har gitt oss nye sannheter om vår mangfoldige bakgrunn også i Europa og Norge. Studier av arvematerialet viser at de fleste har innvandrerslekt, noe som kommer frem i rørende videoklipp når folk fra Europa og Midtøsten finner ut hvor overraskende og multikulturell deres genetiske bakgrunn er.

Studier av arvematerialet viser at de fleste har innvandrerslekt.

Dagens mangfold er vel å merke ikke noe nytt og fremmed: En mitokondrisk DNA-analyse av den yngste kvinnen i det 1200 år gamle Osebergskipet har vist at hun tilhørte den sjeldne haplogruppe U7. Det betyr at hun har innvandret fra Persia-regionen eller har nære forfedre derfra. En av mennene på en av Danmarks eldste kristne kirkegårder, Kongemarken ved Roskilde fra 1000-tallet, viste seg også å komme fra dagens Iran-område. De andre gravlagte kommer fra hele åtte ulike haplogrupper, noe som gjør den kristne befolkningen i datidens Roskilde mer mangfoldig enn dagens.

Allah i Sverige

Norge og Skandinavia var altså også for ett tusen år siden mangfoldig og med langveisfarende innvandrere. Kanskje kan man si at datidens Norge var mer reelt flerkulturelt enn i dag? I det minste hadde alle handelsmenn her i landet da holdt i en arabisk mynt, noe de færreste har sett i dag. I vikingskjoldene kunne det ligge skinnposer med mynter med islamske inskripsjoner.

Kanskje kan man si at datidens Norge var mer reelt flerkulturelt enn i dag?

Og en ny analyse av graven til en kvinne gravlagt i Birka i Sverige, på 800-tallet, viser at hun hadde med seg en lilla ring hvor det var inngravert følgende med arabisk kufi-skrift: «Til Allah».

Var det muslimer i Norge og Skandinavia allerede i vikingtiden, og hva var kulturbakgrunnen til den persisk-ættede kvinnen i Osebergskipet? Naturvitenskapens nye funn aktualiserer slike spørsmål. Og «fakta på bakken» viser at Norges fortid ikke er så norsk som vi ofte tror. Det kommer blant annet frem i boken Den svarte vikingen (2013), som viser at den fargede og Sibir-ættede Geirmund Heljarskinn ble født i Rogaland rundt 850, før han slo seg opp på Island.

Afrikanere i York, fargede Dumas

Går vi enda lenger tilbake, viser nye DNA-analyser at mange afrikanere bodde i England allerede på 200-300-tallet. Flere av nord-afrikanerne var også velstående i Romerriket, slike som «Kvinnen med elfenbenarmbåndet» (Ivory Bangle Lady) som ble funnet gravlagt på rikmansvis i York.

I 2017 debatteres mangelen på forfattere og akademikere med flerkulturell bakgrunn, da det nå stort sett er hvite eldre menn som anerkjennes av statlige humaniorapriser i Norge. På 1700-tallet var det annerledes. Ikke bare var Anton Wilhelm Amo, født og død i Ghana, da professor i filosofi på universitetene i Halle og Jenna. Forfatteren Alexandre Dumas, kjent for De tre musketerer, var sønn av en farget general fra Haiti. Mens Alexander Pusjkin, grunnleggeren av russisk litteratur, var oldebarn av en kidnappet slave fra Kamerun – en afrikansk bakgrunn som preget både hans og Dumas’ utseende, liv og forfatterskap.

Da er du norsk

I sum kan vi se at både Europa og Norge har en svært mangfoldig bakgrunn både når det gjelder kultur og DNA. Selv om noen ser hvite ut nå, som Obamas mor, så kan de stamme fra en svart slave. Og selv om noen defineres som fargede i dag, så kan de ha helhvite forfedre.

Om ikke annet har DNA-analysene den fordelen at de gir klare svar, i motsetning til de evigvarende debattene rundt Norges og nordmenns kultur, verdier og etnisitet. Det sosialantropologiske begrepet «etnisk» kan vi like gjerne slutte å bruke. Årsaken er at man med «etnisk norsk» i praksis stort sett synes å mene «hvit nordmann» eller «kristen nordmann», eventuelt «hvit rase».

Hvis du snakker norsk, føler deg norsk, og de du kjenner ser på deg som norsk, så er du norsk.

Men etnisk betyr ikke genetisk. Et viktig premiss i sosialantropologien er da også at man kan endre sin etniske tilhørighet. Kort sagt: Hvis du snakker norsk, føler deg norsk, og de du kjenner ser på deg som norsk, så er du norsk. Og da er du «etnisk norsk». Istedenfor å skjule hudfargedebatten ved å bruke det nye begrepet «etnisk», er det bedre å kalle en spade for en spade. Og et nett-troll har ingen definisjonsmakt over andres identitet.

Samisk kongerekke

Titusenvis av nordmenn opplever i dag at det blir stilt spørsmålstegn ved deres norske identitet fordi de har mørkere hår eller hudfarge enn gjennomsnittsbefolkningen. Men som vi har sett over, har vi altså alltid hatt en rekke hårfarger, hudfarger og kulturbakgrunner i Europa og Norge, helt tilbake til Harald Hårfagre giftet seg med sin favorittkone – samiske Snøfrid. Denne samekvinnen fødte ham fire sønner, ifølge Snorre, noe som så la grunnlaget for den norske kongerekken og dens gener.

Så ja, vi kan gjerne prate om arv og DNA. Det er ikke bare Obama som vil bli overrasket over resultatene fra en granskning av «hvor man egentlig kommer fra».

 

Deler av denne teksten er basert på Dag Herbjørnsruds bok «Globalkunnskap. Renessanse for en ny opplysningstid» (Scandinavian Academic Press, 2016). Se også hjemmesidene til Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI).

Fotograf: Tine Poppe.