20 apr 2018 | 

Om kofferter og omskjæring

Om den norske debatten: Ønsker vi jødisk liv i Norge i framtiden?

SV har stemt, med 18 mot 16 stemmer, for å forby omskjæring for gutter under 15 år. En lignende debatt vil trolig følge i andre politiske partier. Dette innebærer i praksis et forbud mot det jødiske ritualet der gutter omskjæres når de er åtte dager gamle. Skjønt islam ikke spesifiserer noen bestemt alder, utgjør dette reelt sett et forbud også mot muslimsk religiøs praksis.

En reiste spørsmålet om hvorfor vi ikke hører fra flere jøder i denne debatten. Det er bare 1500 jøder i hele Norge. I 1940 var det rundt 2100. Høsten 1942 ble 773 norske jøder deportert og sendt til tyske konsentrasjonsleire, og bare 38 overlevde.

For noen år siden, da jeg var i Budapest, tok jeg en omvisning i det som hadde vært det jødiske kvarteret, og ble slått av et misforhold i statistikkene guiden fremla. Ifølge tallene burde det være mange flere jøder i Ungarn enn det antallet som erklærte at de var jøder. Forklaringen er åpenbar; å stå frem som jødisk oppleves som for farlig i et land der regjeringen står bak krass og alvorlig antisemittisme.

I London, i Belsize Park, der jeg bodde tidligere, kunne du se familier og grupper av venner på vei til synagogen en lørdag morgen; mat ble innsamlet på mitzvah-dagen utenfor matbutikken i nabolaget. Jødisk kultur er levende der, ikke bare i det ortodokse Golders Green-området, men i liberale, reform- og sosialistiske utgaver rundt omkring; kultursenteret JW3 på Finchley Road (navnet spiller på postnummeret NW3) utgjør et høydepunkt. Jewish Book Week feires hvert år med foredrag og debatter.

Norge ligger et sted imellom.

Norge ligger et sted imellom, med bare en liten synagoge i Oslo og en til i Trondheim. Det finnes ingen ordentlig jødisk kulturell tilstedeværelse her, og det er ingen kosher-hylle i supermarkedet og ingen kosher-restauranter.

En utendørsutstilling i gårdsrommet til Jødisk museum i Oslo viste bilder av norske jøder som utøvde og bidro til idrett. Blant dem var svart-hvitt-fotografier av folk som gikk på ski, kledd i datidens karakteristiske sportsantrekk.

Slik jeg er det er det et alvorligere bakteppe for disse bildene. De representerer ikoniske fremstillinger av hva det vil si å være «ordentlig norsk» – og dermed gjenspeiler de den problematiske forestillingen om at du må ta til deg en rekke «tykke, etniske» egenskaper for å kunne bli akseptert, at det å være en lojal og engasjert borger i et demokrati ikke er tilstrekkelig. Poenget her er ikke å kritisere utstillingen på Jødisk museum, men snarere å kritisere dette trekket ved norsk kultur.

Vi kan også tenke på denne sportsfremstillingen som noe som har som funksjon å motbevise en antisemittisk stereotypi, en som fremstiller jøder som ikke-sportslige, fysisk mindreverdige, til og med syke. Men dermed kan anstrengelsen for å motbevise denne stereotypien tjene som bevis på at stereotyipen faktisk er aktiv. Og historien viser at du kan bli forfulgt uansett hvor integrert du er.

Historien viser at du kan bli forfulgt uansett hvor integrert du er.

Diskusjonene som har blitt utløst av forslaget om å forby omskjæring for gutter under 15 år har fremkalt en rekke etnosentriske og i verste fall antisemittiske utsagn, slik som anklager om at praksisen er «brutal» og «primitiv» og karakteristikker som «amputasjon». Den hyppigste begrunnelsen var ‘autonomi’, at inngrepet burde utsettes til guttene kunne velge om de skulle bli omskåret eller ikke i en alder av 15, et argument som i seg selv kan være legitimt. Samtidig er det mange nyanser av grått i dette landskapet, fra en fullt utformet konspirasjonsteori via stereotype forestillinger (antisemittisme) til en vagere motstand mot folk som er forskjellige fra en selv (etnosentrisme).

Kristendommen formidler en forestilling om alle andre religioner som mer primitive enn dem selv, og som potensielt farlige. En annen faktor er sekulær intoleranse overfor all religion som sådan. Hvorvidt, eller i hvilken grad, motivasjonen for et slikt forbud kan være etnosentrisk, antisemittisk eller islamofobisk, kan diskuteres, men vi bør innse at effekten uansett går imot jøder og muslimer.

Noen debattanter trekker paralleller mellom omskjæring av menn og omskjæring av kvinner. Målet med å omskjære kvinner er å ødelegge deres seksuelle lyst, og til og med gjøre samleie smertefullt. Det representerer dermed et angrep på kvinner som seksuelle vesener. Omskjæring av gutter har ingen lignende virkninger eller konnotasjoner. Lesningen av argumentene får en til å konkludere med at Freuds poeng i Moses and Monotheism er riktig – bak disse argumentene ligger det en idé om kastraksjon. Imidlertid bør vi innse at dette er en fantasi, ikke virkelighet.

Det dette kan oppnå er at norske jøder pakker koffertene og forlater landet.

Til spørsmålet som ble reist i begynnelsen, om hvorfor vi ikke hører fra flere jøder, er i det minste dette forslaget, og debattene som følger, ikke veien å gå for å oppnå det. Det dette kan oppnå er at norske jøder pakker koffertene og forlater landet. Det ville være et stort tap for alle parter.

Skjønt dette er en sak som potensielt kunne samle norske jøder og muslimer til en felles protest for å motsette seg vår tids innskrenkede sosiale fantasi – for å kjempe for en fortsatt tilstedeværelse av flere religioner, riter, levemåter, og måter å leve sammen på.