SIANs fremferd minner om mobbing og antisosial atferd i skolen
Mehreen Sheikh
Ekstern Skribent
Mehreen Sheikh
Ekstern Skribent
«Man kan ofte se på et menneskes atferd, hvordan det har det. Lav selvfølelse og utrygghet vil kunne skape et behov for å hevde seg ved å trykke andre ned.» Sitatet ble opprinnelig publisert i en artikkel om hvorfor noen blir skolemobbere. I artikkelen beretter eksperter på mobbing hvordan tilhørighet og opplevelse av makt ofte er viktige motiver bak trakassering. Ifølge ekspertene er det «å finne en ‘felles fiende’ en effektiv metode for å skape indre samhold».
Ytringene på facebooksiden og nettsiden til SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) avslører hvor utrygge deltakerne føler seg i det norske samfunnet. Selv om mange av ytringene handler om hvor ond og farlig islam er, og hvordan religionen er i krig mot Norge, er det viktig å presisere at det ikke bare er islam og muslimer som skaper den angstfulle opplevelsen blant SIAN-medlemmene. De er like opptatt av hvordan norske myndigheter og offentlige instanser ikke har klart å beskytte dem fra en gruppe som ifølge SSB utgjør omtrent fire prosent av befolkningen. De uttrykker både sinne, frustrasjon og motløshet over den skremmende situasjonen de befinner seg i.
Både på nettsiden og facebooksiden er det vanlig å bebreide myndighetene. Under overskriften «Statsmakten erklærer krig mot SIAN», skriver lederen av organisasjonen, Lars Thorsen, at «de farligste motkreftene er derimot ikkemuslimer, og de befinner seg i statsapparatet.» En av deltakerne på facebooksiden uttrykker sin frustrasjon mot statsminister Erna Solberg slik: «Grusom dame som ødeleller Norge totalt». Mens en annen skylder på hele stortinget: «Disse landssvikerne på Tinget har ikke spurt Norges befolkning om vi virkelig har lyst til å overgi vårt land til fremmede».
På grunn av panikkangst og sinne, går aksjonene mer ut på å mobbe og provosere muslimer som for eksempel ved å brenne Koranen eller kalle profeten deres for en falsk profet
Andre føler seg forlatt og bedratt av «meningsfeller»: «Jeg spør bare: HVOR ER DE SÅKALTE NASJONALISTENE UNDER DISSE DEMONSTRASJONENE SOM SIAN HAR?? Jo, det skal jeg si: De har ikke baller nok til å møte frem, eller komme seg ut av de trygge «klubbhusene» sine, der de sitter å er innbyrdes tøffinger. Når de har en sjanse til å støtte sin egen sak, ja da kommer feigingen i dem frem!!!! Det er nok tryggere å sitte på «klubbhuse»t sitt å drikke øl, og benekte HOLOCAUST!…» Ofte går angsten over i panikk, som følgende sitat fra nettsiden deres viser. Under overskriften Regjeringen vil sidestille islam med kristendommen i Grunnloven – Regjeringen ødelegger Norge! kan vi lese at: «kongeriket Norge slik Eidsvollsmennene utformet det, opphører å eksistere!». Bakgrunnen er et høringsnotat om statskirkeordningen.
Til tross for at de blir møtt med til tider kraftige motdemonstrasjoner, velger SIAN å arrangere jevnlige aksjoner og demonstrasjoner hvor de har til hensikt å advare andre om den truende situasjonen. Men på grunn av panikkangst og sinne, går aksjonene mer ut på å mobbe og provosere muslimer som for eksempel ved å brenne Koranen eller kalle profeten deres for en falsk profet. Mobbing dreier seg nettopp om å spre usannheter og rykter, å kalle andre noe stygt eller å gi stygge eller sårende kommentarer om vedkommende. Et godt eksempel er følgende ytring i en appell på Eidsvoll plass fra nestlederen i SIAN, Fanny Bråten: «…det blir importert morderzombier, seksualpredatorer, tilbakestående kultur. Kultur fra Midtøsten». Et annet eksempel på stygg ryktespredning er ytringen publisert i en artikkel av lederen Lars Thorsen: «Pakistan er ett av verdens desidert verste islamske drittland.»
Ytringene på facebooksiden til SIAN er gjennomsyret av aggresjon, og ofte blir det manet til bruk av fysisk makt
I et magasin for staspedagoger kan vi lese at «atferden er mobberens språk». Og at «atferden er et resultat av følelsene, et varselsignal om at noe i livet til mobberen er riv, ruskende galt.» Forskning viser at årsaken til at noen mennesker utvikler blant annet antisosial atferd er ofte problemer i barndom, familieforhold og oppvekstmiljø. Det blir også hevdet at vold i familie kan skape utrygghet og frykt i barnet, noe som igjen kan hindre utvikling av god mental helse. Når barnets behov for trygghet og omsorg blir neglisjert, på grunn av for eksempel familiekonflikter, kan det føre til at barnet utvikler antisosiale atferd for å føle seg trygg og viktig.
I denne sammenheng er det interessant at offentlige utredninger, som for eksempel en rapport publisert av Politiets sikkerhetstjeneste i 2019, viser at personer som er mest innvandringsfiendtlige og islamfiendtlige har gjennomgående lav utdannelse, over halvparten er ikke i jobb, mange sliter med psykiske lidelser, tilpasningsproblemer og rusmisbruk. Og mange har begått straffbare handlinger. I den sistnevnte rapporten blir det konstatert at hele 83 prosent av dem som inngikk i analysen, var registrert med kriminalitet.
Ytringene på facebooksiden til SIAN er gjennomsyret av aggresjon, og ofte blir det manet til bruk av fysisk makt. For eksempel skriver en deltager: «»Vold» og «rasisme» er to begreper som ikke nødvendigvis har NOE med hverandre å gjøre! (Du kan være en ikkevoldelig rasist, eller en voldelig anti-rasist…) SIAN bruker ALDRI fysisk vold – men spørsmålet er vel når vi må begynne å bruke fysisk MAKT for å forsvare oss…?». En annen deltager foreslår følgende: «Ser ingen problemer med hva som skal avsies av dom i denne saken. En kule i panna ville være passende straff, for hele denne umenneskelige dritten». Det er også vanlig å komme med advarsler, som for eksempel: «DEN DAGEN Vikingen våkner i oss ekte Nordmenn så vil Islamistene begynne å tenke seg om dette var så lurt».
I likhet med mobbing og antisosial atferd i skolen, er samfunnet usikker på hvordan det skal forholde seg til SIAN holdninger og atferd. En rekke personer (mange unge, men også noen godt voksne) stiller ofte opp i forbindelse med organisasjonens markeringer for å vise sin motvilje mot SIAN mobbing og uønsket atferd. Disse kan sammenliknes med modige personer som griper inn i en mobbesituasjon og viser at de ikke godtar mobbingen. Andre, som for eksempel Islamsk råd Norge, Muslimsk Dialognettverk, og andre muslimske ledere, oppfordrer folk til å ignorere SIAN og ikke holde motdemonstrasjoner. Men kan det ikke vise seg å være skadelig for samfunnet å ikke vise motstand mot SIAN, når studier viser at de som utfører mobbing senere i livet har en økt risiko for blant annet vold og kriminalitet?
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.