På denne dagen, den første dagen i mai, ser vi tilbake på historien og hedrer kampen for rettferdighet og bedre arbeidsforhold.

Regjeringen har bedt om innspill til integreringsarbeidet. Ida Karoline Bakke i JOBB X framhever arbeidslivet.

Diskriminering fremmer «enfold» og ikke mangfold, og det er dårlig butikk.

«Innvandrere tar jobbene våre» er en klisjé som har fått vind i seilene.

I april var det 25 00 registerte arbeidsledige under 30 år, viser tall fra NAV. Det er helt feil at man skal behøve å melde seg arbeidsledig for å få hjelp, sier Matilda von Sydow til P4.

– Vi ser ingen fordeler ved å fjerne rapporteringsplikten. Vi rapporterer selv på dette i våre årsberetninger, og jeg har vondt for å se at det er særlig krevende. Derimot er det bevisstgjørende, sier Rune Berglund Steen til Vårt Land. Bakgrunnen er Solveig Hornes forslag om å fjerne rapporteringsplikten for arbeidsgiver. Den innebærer blant annet å redegjøre for kjønnsfordeling på arbeidsplassen. I tillegg skal en melde inn planer og tiltak som fremmer likestilling på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisitet og funksjonshemming.

Antirasistisk Senter har eksistert siden 1979, først som radio Immigranten, fra 1984 som Antirasistisk Senter.
— Mange kom og ønsket hjelp. Behovet for å dokumentere diskriminering var stort. De fleste på denne tiden mente at det ikke fantes rasisme i Norge, sånt eksisterte bare i Sør-Afrika. Vi så rasismen og ønsket å utfordre det norske sjølbildet, sier Mari Linløkken til Fri Fagbevegelse 15. september

«De høyreekstreme, som Breivik, organisasjoner som «Nordfront», Vigrid og ideologer som Fjordman, står for ideer som er stikk motsatt av det vi i fagbevegelsen står for. Fagbevegelsen er en bevegelse for alle arbeidstakere.
Grunntanken vår er at vi må stå sammen – på tvers av etnisitet, religion og seksuell legning. Bare gjennom å stå sammen og være solidariske kan vi være sterke. Dette gjelder på den enkelte arbeidsplass, nasjonalt og på tvers av land.»
Espen Løken skriver blogg For Alle, Industri Energis nytte- og meningsblogg. Antirasistisk Senter samarbeider med fagbevegelsen om å kartlegge høyreekstremisme. Fordi det er viktig for oss alle.

Kort oppsummert så har mangfold en positiv innvirkning på en del nøkkelfaktorer for organisasjoners prestasjoner: De vinner oftere kampen om de beste medarbeiderne/hodene. Er mer kundeorientert. Har bedre beslutningsprosesser. Har større medarbeidertilfredshet, skriver Ervin Kohn og Karen Bøhle Aarhus i Aftenposten 15. juli.

– Når man behandler et tema som rasisme, må man være nøye med å ta ballen og ikke mannen. Jeg pleier å si det slik: I Norge har vi ganske mye rasisme, men svært få rasister. På samme måte har vi ganske mye antisemittisme, men få antisemitter. Forklaringen er at det ofte handler om enkeltforestillinger som er rasistiske eller antisemittiske, og ikke at folk har et sammenhengende rasistisk verdensbilde, sier Ervin Kohn til Utrop.

Institutt for samfunnsforskning har på vegne av Bufdir laget en rapport om diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. Denne rapporten ble lansert torsdag 16. april, og konkluderer blant annet med at mange har opplevd diskriminering, spesielt innenfor enkelte områder.
– Våre egne undersøkelser, blant annet fra boligmarkedet og utelivet, bekrefter trenden, sier Berglund Steen til Utrop. – At det norske samfunnet sånn alt i alt fungerer greit er ikke godt nok. For mange fungerer det ikke så greit. Vi har simpelthen ganske langt igjen før vi har nådd etnisk likestilling.

Dagens oversiktsrapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) understreker hva vi lenge har hatt tall på, nemlig at etnisk diskriminering forekommer på det norske arbeidsmarkedet og andre arenaer i et problematisk omfang. Det kan ikke lenger være noen tvil om at etnisk diskriminering får konsekvenser for mange menneskers muligheter og livskvalitet.

– Vi ser på det som unødvendig at ungdom kommer inn i NAV-systemet før de virkelig må, sier Matilda von Sydow, daglig leder ved JobbX.
– I 2014 hadde vi 400 unike deltagere, og mellom 60-70 prosent av de som bruker metodene, går ut i jobb eller annen aktivitet etter å ha vært hos oss, forteller Hafsa Maqbul. Utrop 9. april.

«Folk flest liker ikke dum argumentasjon, spekulativ argumentasjon, argumentasjon basert på frykt fremfor empiri. At man plasserer seg i rollen der man inntar ytterpunktet på tross av kunnskap, er ikke «medias skyld». At media tilbyr talerstol i det store og hele, er et tegn på at også ytterpunktenes meninger får plass innenfor ytringsfriheten. Slutt å syte, begynn å argumentere. Du får gratis spalteplass, anvend den til noe nyttig. Med vennlig hilsen Folk flest.» Debattinnlegg av Evy Ellingsvåg i Aftenposten 2. mars som svar til Christian Tybring-Gjedde.

I Norge er det fortsatt ikke straffbart å benekte folkemord eller å delta i grupper som oppfordrer til rasisme. Det gir grunn til bekymring, mener Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI).

«Muslimer er altså ikke så kriminelle som du trodde, men det er derimot én gruppe som peker seg ut som en klar versting: Menn er tre ganger så kriminelle som kvinner. Skal vi protestere mot dem også?» Kronikk i Dagbladet 19. januar av Astrid Hauge Rambøl, masterstudent i sosiologi og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Røyst.

«Hermansen er bekymret over lav sysselsetting blant «muslimer» i Norge, men tror han demonstrasjoner mot islam bidrar til å øke mulighetene for innvandrere og deres etterkommere i det norske arbeidsmarkedet?»

Et av dem er Jobb X karrieresenter. De skreddersyr jobbsøkingsaktiviteter for unge med minoritetsbakgrunn. De veileder i hvordan de skal formidle de fordelene som arbeidsgiver drar nytte av ved å ansette språkmektige personer med en breiere kulturell forståelseshorisont. Denne tilnærminga er uvanlig i Norge, og kanskje særlig blant arbeidsgivere. Resultatet? 70 prosent av deltakerne får ordinære jobber.

– Vi har en lang historie med overgrep mot reisende, mot tatere. Det er ikke rom for mer tull nå. Vi har hundset dem og plaget dem i noen hundre år. Vi har et monument over dette, «Skammens stein» ved Ris kirke. Det er en grunn til at det heter det; det er ment å skulle være et punktum. Vi skal være ferdige med å diskriminere dette folket, uttaler Rune Berglund Steen til Vårt land.

– Dette er en diskriminering som så til de grader hører fortiden til. At disse menneskene ikke forstår dette selv, står nesten ikke til troende. Det gjelder både mangelen på enkel medmenneskelighet og de tydelige bruddene på norsk lov, sier Rune Berglund Steen til VG.

Hvordan møter det norske samfunnet de europeiske arbeidssøkerne som kommer hit på jakt etter bedre muligheter for seg og sin familie? Er norske arbeidsgivere beredt til å bruke den kompetansen mange av arbeidssøkerne har med seg?