– Vi ser ingen fordeler ved å fjerne rapporteringsplikten. Vi rapporterer selv på dette i våre årsberetninger, og jeg har vondt for å se at det er særlig krevende. Derimot er det bevisstgjørende, sier Rune Berglund Steen til Vårt Land. Bakgrunnen er Solveig Hornes forslag om å fjerne rapporteringsplikten for arbeidsgiver. Den innebærer blant annet å redegjøre for kjønnsfordeling på arbeidsplassen. I tillegg skal en melde inn planer og tiltak som fremmer likestilling på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisitet og funksjonshemming.

Hvilket ytringsklima hadde fått utvikle seg i Tyskland mellom 1925 og 1938, som tillot novemberpogromene? Hva kan vi lære av dette? Panelsamtale kl 16 og fakkeltog kl 17.45.

NRK har regnet på saken. Konklusjonen er at vi er for rike til å hjelpe mennesker i nød, skriver Rune Berglund Steen på Dagsavisen Nye Meninger.

Filmfestival for og om minoritetsspråklige barn med nedsatt funksjonsevne. Foreløpig program: Åpning av Solveig Horne (Barne-, likestillings- og inkluderingsminister), spennende artister, kortfilmer av Mari Storstein (regissør) og paneldebatt rundt årets tema, tabuer.

– Vi vil trolig se høyreekstrem vold i de kommende årene, potensielt – men selvsagt ikke nødvendigvis – i forbindelse med økningen av asylsøkere til Norge, sier Rune Berglund Steen til P4. – Det er ganske ekkelt at det ser ut til at det har blitt en akseptabel kommunikasjonsform at folk konkurrerer om ideer om hvordan de skal ta livet av mennesker. Innvandringsdebatt skal vi ha, men det er ikke en del av debatten å komme med drapsfantasier. Det må bygges opp noen skanser her for hvordan det er akseptabelt å kommunisere.

– Noen prioriterer å skremme og gjøre folk redde for flyktningene. Vi snakker om mennesker som flykter for livet, og mange mister dem underveis. Hustad kommer ikke med en eneste original tanke, sier leder Rune Berglund Steen til Nettavisen.

HL-senteret skal følge opp rapporten «Antisemittisme i Norge?» fra 2012 med en ny studie. Få av dem som deltok den gangen, hadde minoritetsbakgrunn, og det skal nå rettes opp.
– Jeg håper vi får noen tall på bordet. Beskyldninger om antisemittisme blant muslimer har så langt vært basert på synsing, sier Ervin Kohn til NTB.

«Jeg er i helvete. Jeg er i Kabul.» Tekstmeldingen er fra Bashir. Journalist Åse Brandvold mottar den 16 dager etter at han er blitt arrestert utenfor Stortinget.
Året er 2007. Sammen med 42 andre afghanske asylsøkere har Bashir skapt overskrifter ved å gå Asylmarsjen – pilegrimsruta motsatt vei fra Trondheim til Oslo.
En flukt som aldri tar slutt er historien om hva som skjedde etterpå.

– Unge som mangler nettverk og tilknytning til arbeidslivet blir fremtidens langtidsarbeidsledige og konjunkturofre. Her må det jobbes fra starten av, sier Mathilda von Sydow til Utrop. JobbX har opptil 70 prosents suksessrate i å få unge, særlig unge med flerkulturell bakgrunn til å oppnå denne forankringen.
– Vi holder jevnlig møter med arbeidsgivere, kurser ungdommene i jobbsøking og i fokus på jobb og utdanning. Vi ser dette helt klart som empowerment-strategier i og med at vår målgruppe er unge fra familier med sosiale og økonomiske utfordringer.

“Problemet med HRS er ikke Hege Storhaugs personlige agenda eller verdisyn. Det er at HRS får skattekroner for å publisere noe som faglig sett er helt bånn i bøtta, og totalt uegnet som faglig grunnlag for politikkutforming.” Erling Fossen om Kjetil Rolness og hans forsvar av Hege Storhaug og Human Rights Service.

“Denne uken har Kjetil Rolness åpenbart tenkt at han skaper mest debatt ved å ta Human Rights Service (HRS) og Hege Storhaug i forsvar. Velkommen til en ny dag i Sirkus Rolness.” Rune Berglund Steen svarer på Kjetil Rolness sine påstander i Dagbladet.

– Hodne kan ha de fordommene hun har, men hun kan ikke anvende fordommene i praksis gjennom å diskriminere medborgere, sier Rune Berglund Steen til ABC Nyheter etter at Merete Hodne nektet to hijabkledde kvinner adgang til frisørsalongen sin i Bryne.

Statsbudsjettets bevilgning av 1,5 milliarder kroner til bistand i Syria og nærområdene er utilstrekkelig gitt den langvarige humanitære katastrofen vi i dag er vitne til. Vi synes også det er svært problematisk at økningen i den humanitære støtten og kostnadene forbundet med mottak av flyktninger i Norge finansieres på bekostning av andre bistandstiltak som skal bekjempe fattigdom og sikre bærekraftig utvikling internasjonalt. Felles politisk uttalelse om statsbudsjettet for 2016 fra Antirasistisk Senter, Hjelp Flyktningene og Norges Fredsråd.

De som er uenige med min påpekning av framtredende kontrajihadistiske elementer i Michel Houellebecqs roman “Underkastelse”, faller gjerne i én av de følgende kategoriene, skriver Rune Berglund Steen i en avsluttende kommentar på Morgenbladet nett.

Yemane Teferi har tilbragt 25 år på asylmottak i Norge og Sverige. Fortsatt venter han på å få flytte ut. I denne sterke filmen av Tine Poppe blir man litt bedre kjent med mennesket bak asylsaken.

Debatt på Dagsnytt Atten 29. september mellom Antirasistisk Senter og Politiets utlendingsenhet (PU) om behandlingen av nyankomne asylsøkere på Tøyen. Fokus i vår kritikk er behandlingen av asylsøkere som kommer sent på kvelden og om natten.

I Stockholm og Malmö står Migrationsverket klar med innleide busser utenfor buss- og togstasjoner for å kjøre utmattede asylsøkere direkte på mottak. Norge bør følge Sverige, og overføre ansvaret for asylregistreringen fra politiet til Utlendingsdirektoratet (UDI), mener Antirasistisk Senter.

OXLO-prisen tildeles en organisasjon, virksomhet eller enkeltperson som har gjort en spesiell innsats i arbeidet med å skape en romslig, inkluderende og åpen hovedstad for alle, fri for fordommer og rasisme. OXLO-prisen er på kr 50 000 og deles ut i forbindelse med FNs toleransedag 16. november. Prisen deles ut på Rådhuset av Oslos ordfører.

Politiets utlendingsenhet (PU) har de siste ukene tydeliggjort at de ikke bør ha ansvaret for å ta imot nyankomne flyktninger, skriver Rune Berglund Steen på Dagbladet nett.

Å være på flukt handler først og fremst om tap. Tap av familie, venner, nære relasjoner, å aldri kunne se bestemor eller bestevenn igjen. Dette gjelder også for mange av våre asylbarn.

Antirasistisk Senter har eksistert siden 1979, først som radio Immigranten, fra 1984 som Antirasistisk Senter.
— Mange kom og ønsket hjelp. Behovet for å dokumentere diskriminering var stort. De fleste på denne tiden mente at det ikke fantes rasisme i Norge, sånt eksisterte bare i Sør-Afrika. Vi så rasismen og ønsket å utfordre det norske sjølbildet, sier Mari Linløkken til Fri Fagbevegelse 15. september