23 mai 2018 | 

Rekordmange hatkrimsaker i 2017

Politiets hatkrimrapport viser en økning i registrerte hendelser. Flere av eksemplene som gis er grove.

Hatkriminalitet er kriminalitet rettet mot personer med minoritetsbakgrunn som helt eller delvis er motivert av minoritetstilhørigheten. Den kan ha sammenheng med eksempelvis hudfarge, etnisitet, religiøs tilhørighet, funksjonsevne eller seksuell orientering.

Hatkriminalitet kan ramme ofrene særlig hardt, fordi den ofte er uprovosert og oppstår brått, og er motivert av et hat mot en del av offerets identitet. Det er også snakk om en form for kriminalitet som kan skape frykt hos langt flere enn offeret i hver enkelt sak.

Politiet har i rapporten tatt med flere eksempler på hva slags saker som anmeldes:

  • En sak forteller om en mann som forsøkte å dra niqaben av en fremmed kvinne i en butikk «fordi kvinnen måtte tilpasse seg Norge».
  • En annen sak handler om en mann som uprovosert gikk til angrep på en annen mann i løpet av en busstur i Oslo. Deretter fulgte han fornærmede av bussen, brukte rasistiske ukvemsord og slo til ham.
  • Et tredje eksempel er en mann fra Afghanistan som opplevde uprovosert truende oppførsel, slag og rasistiske ukvemsord fra en gjeng fremmede på T-banen.
  • Et siste eksempel handlet om en muslimsk mann som var på jobb i butikk og som fikk ropt etter seg at «muslimer var årsaken til alt det fæle som skjer i verden», at vedkommende skulle tegne profeten Mohammed som en gris på veggen i butikken, og ble slått til i ansiktet med flat hånd.

Hatkriminalitet har vært et prioritert område for politiet siden 2014, da det ble opprettet en egen hatkrimgruppe på Manglerud i Oslo. Fra man begynte å registrere saker etter denne kategorien, har tallene vokst for hvert år, men om det fortsatt er grunn til å anta at det er store mørketall. Fra 2013 til 2017 var det en tredobling i antall anmeldelser.

I 2017 er det 198 forhold som er kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt, mot 175 i 2016. I flere saker er det registrert mer enn én fornærmet. Det er fremdeles flest forhold registrert på grunnlaget etnisitet. Deretter følger religion, LHBT og nedsatt funksjonsevne.

Den største økningen ser vi blant kvinnelige fornærmede i kategorien religion, spesifikt islam.

Den største økningen ser vi blant kvinnelige fornærmede i kategorien religion, spesifikt islam. Mens det i 2016 var en nedgang i religiøst motivert hatkriminalitet, var det i 2017 en oppgang som i reelle tall tilsvarer en dobling. Tilsvarende var det en oppgang i etnisk motivert hatkriminalitet i 2016, men denne kategorien holder seg stabil i antall forhold i 2017. Etnisitet er dermed fremdeles den klart største kategorien med 104 forhold.

Monica Lillebakken, som leder hatkrimgruppa i Oslo politidistrikt, uttalte til NRK i fjor at økningen kunne ha en viss sammenheng med den økte ankomsten av flyktninger høsten 2015 og i begynnelsen av 2016: «Vi ser en stor framvekst av fremmedhat. Tidligere så vi en økning i hatkriminalitet rettet spesielt mot muslimer, men nå rettes den generelt mot «utlendinger».»

Fremdeles er det flest voksne menn både blant ofre og (antatte) gjerningspersoner, men kvinneandelen er økende i begge kategorier. De aller fleste anmeldte forhold har skjedd ansikt til ansikt.

Vi anbefaler derfor spesielt at man anmelder åpenbart hatefulle utsagn i sosiale medier.

Det er derimot svært få anmeldelser av hatkriminalitet på nett og i sosiale medier. Her er det ingen tvil om at det er store mørketall. Vi anbefaler derfor spesielt at man anmelder åpenbart hatefulle utsagn i sosiale medier. Man må gjerne kontakte Antirasistisk Senter for en vurdering av hva som kan være straffabrt, og eventuelt for hjelp til å anmelde.

Du kan lese om to relevante dommer mot hatefulle ytringer på Facebook her.

Grunnlagene for anmeldelsene fra 2017 varierer fra diskriminering og hatefulle ytringer, til trusler (blant annet med kniv eller annet redskap), kroppsskade/kroppskrenkelse, skremmende eller hensynsløs adferd, forulemping av tjenestemann, vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper og skadeverk. I 2016 var det også ett tilfelle av drapsforsøk. De to største lovbruddstypene er hatefulle ytringer og kroppsskade/kroppskrenkelser. Antall forhold som gjelder hatefulle ytringer (71) er på nivå med 2016, men en klar økning fra tidligere år.

Åstedene varierer fra medier, til nabolag (offentlige rom, oppgang, leilighet), sentrum (offentlige steder, kollektivtransport) og skole eller arbeid.

Det er de som har «utenlandsk» og afrikansk utseende som har blitt utsatt for aller mest hatytringer, vold og trusler.

Det er de som har «utenlandsk» eller afrikansk utseende som har blitt utsatt for aller mest hatytringer, vold og trusler. De fleste av de fornærmede er født i afrikanske eller asiatiske land. Blant sakene med kjent gjerningsmann, er de langt fleste norskfødte.

Politiets rapport gjelder saker som er anmeldt og kategorisert som hatkriminalitet, ikke ferdig etterforsket. Et annet viktig forbehold er den varierende kompetansen hos de ulike politibetjentene som registrerer den enkelte saken. Dette kan medføre at noen saker feilaktig registreres som hatkriminalitet, men trolig i større grad at en del hatkrimsaker ikke registreres slik, og dermed ikke kommer med i statistikken.

Det er vanskelig å gjøre noen endelig tolkning av svingningene i tallene, og umulig å si noe sikkert om den faktiske utviklingen. Politiet skriver at de har grunn til å anta at den samlede økningen i antall anmeldte forhold til en viss grad kan forklares med politiets egeninnsats, fordi stadig flere av anmeldelsene opprettes av politiet på stedet. At Oslo har en egen hatkrimgruppe som etterforsker disse sakene, gjør dessuten at fenomenet blir mer kjent og at flere fornærmede får kunnskap om at det er mulig å anmelde.

Det er derfor viktig at politiet fortsetter satsningen på denne type saker, at kompetansen som er bygget opp i Oslo gjøres langt mer tilgjengelig i hele landet, og at arbeidet med å sikre god etterforskning og oppbyggingen av tillit fortsetter.

Likevel er politiet også klar over, blant annet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra frivillige organisasjoner, at mange dessverre fortsatt velger å ikke anmelde. Det er derfor viktig at politiet fortsetter satsningen på denne type saker, at kompetansen som er bygget opp i Oslo gjøres langt mer tilgjengelig i hele landet, og at arbeidet med å sikre god etterforskning og oppbyggingen av tillit fortsetter.

Les hele rapporten, og politiets kommentarer, her.

Les om relevant domstolspraksis fra Oslo tingrett her: Hatkriminalitet straffes.